Jump to content

DRAGONMOUNT

A WHEEL OF TIME COMMUNITY

December Roll Call


Locke

Recommended Posts

Yay, roll call time. Sign in or DIE! (hypothetically) Sign in and get 5 points. (Hope ya don't mind me usurping this, TMD)

 

If you don't sign into one of these threads (without leaving a LoA) for 3 consecutive months you will be put on the deserter's tree. If you are the rank of civilian and do not sign in for 6 consecutive months your name will be stricken from the deserter's tree and you will lose all your points and ranks. :sad:

So sign in!

 

This month's theme is simple since I'm simply simple, simply speaking. Simply rhyme out a story; I'll start. (last words must rhyme or closely rhyme; if necessary, change form)

 

Once upon a time, the Dark One tainted Saidin, and awesome madmen destroyed the world.

 

Link to comment
Share on other sites

Del 1 – Etterspørsel, tilbud og design (1700-1800).

 

Kapittel 1 - Kongelig etterspørsel og produksjonskontroll i Frankrike.

 

Statseid industri

Under eneveldet på 1600-tallet investerte de kongelige i produksjonen av luksusvarer, møblemang og konstruksjon av store produksjonsanlegg.

Designet var preget av kongelighet, utskjærte og forgylte figurer, marmor of fargerikhet.

Kongedømmer med høy produktivitet ble sett på som en sivilisert nasjon, noe som ga høy etterspørsel for flere arbeidere på fabrikkene.

Kongelig investering og forbruk stimulerte økonomien, utviklingn og fremmet eksporten.

Ettersom omfanget av virksomheten økte, økte behovet for volum, effektivitet og kontroll, noe som førte til spesialisering av både arbeidskraft og verktøy.

Arbeidsfordelingen økte effektiviteten og inspirerte til innovasjon og eksperiment.

Spesialiseringen førte også til at designere begynte å vurdere hvordan de ulike delene i et produkt samhandlet med brukeren.

 

Kunstnere og håndverkere

Det statseide systemet oppmuntret malere og skulptører til å bidra i utformingen av produktene.

Malere og skulptører fikk langt høyere status enn håndverkerne som laget produktet, mend et var likevel et godt samarbeid dem imellom som bidro til den høye kvaliteten.

Utvikling av silkeveving svarte på trangen for materiale til klær, møbeltrekk og tepper.

Klesdesign utviklet seg og mote ble en viktig del av samfunnet.

Asiatisk stil ga inspirasjon til porselensutviklingen, og mest kjent er kanskje vasene dekorert med mønster eller scener.

 

Laugene

Uavhengige håndverksorganisasjoner som eksisterte før den statseide industrien.

Laugene betalte skatter til kongen for eksklusive rettigheter av produksjon og distribusjon av et produkt i et bestemt område.

Besto oftest av mindre verksteder hvor det ble drevet med opplæring i visse ferdigheter

Lovene som beskyttet laugene fra konkurranse ble avskaffet etter revolusjonen.

Kjøpmennene visste hva kundene ville ha, og de arbeidet derfor tett med laugene.

 

Produkter

Produktene utviklet seg til å bli mer brukervennlige.

Interiøret var settingen for kultiverte samtaler i datidens «salonger» - ovale rom dekorert med forgylte utskjæringer og kunst.

Andre viktige produkter var de store, utsmykkede klokkene, lysekroner,

 

Etter revolusjonen

Under Napoleon blomstret «keiser-stilen» i dekorativ kunst.

Den dekorative kunsten var var en viktig del av Napoleons ambisjoner om å omskape det franske sammfunnet etter revolusjonen.

Forholdene fremmet ikke samarbeidet mellom kunstnere, håndverkere og klienter som hadde gitt kvalitetsprodukter før revolusjonen.

 

Skrivekunsten

Etterspørselen av kunnskap og opprettelsen av biblioteker og aviser resulterte i endringer i skrive- og trykkekunsten.

Alt av papirlaging, trykking, binding og redigering ble spesialisert for masseproduksjon.

Bokstavene endret seg fra å være kalligrafiske til å bli mer typografiske.

Utviklet standarder for bokstaver og skrift.

Mange av de skrifttypene som ble utviklet da er de vi fortsatt har i dag.

 

Kapittel 2 – Innsats fra entrepenører i Storbritannia og andre steder

 

I 1700-tallets Storbritannia førte den nye rasen av håndverker-kjøpmann til en rekke suksessrike foretak i den dekorative kunsten som kunne konkurrere med de eksisterende.

Fremgang i teknologi og spesialisering av arbeidskraft, sammen med gründerens oppfinnsomhet og deres kjennskap til design og markedsføring ga muligheter for suksess.

Behovet for investeringer i produksjon og markedsføring fra folk med kapital økte.

 

Design i et voksende marked

I Storbritannia på denne tiden brøt det ut et kaos av ulike stiler og moter på samme tid, noe som brøt med tidligere tradisjoner hvor én stil tok over for en annen.

Grunnen til denne forvirringen kan ha vært at de kongelige ikke lenger var den eneste kilden til stilkopiering, skepsis til tradisjoner som et uttrykk for frihet og uavhengighet, eller det økende multikulturelle markedet.

Dette fenomenet la grunnlaget for større variasjon og oppfinnsomhet innen design og kunst, og det resulterte i et samarbeid mellom utseende og brukervennlighet.

 

Wedgewood og antikviteter

Wedgewood utviklet en prosess for å lage et kremfarget porselen av høy kvalitet som kunne konkurrere med dyrere importerte varer fra Frankrike og Tyskland.

Gjennombruddet for porselenet kom med produksjonen av et fullt servise for dronningen, og porselenet fikk deretter betegnelsen «Queen's ware».

Gjenoppdagelsen av fortapte romerske byer og populæriteten av å besøke disse inspirerte Wedgewood til å lage proselen av antikke originaler eller med antikk stil.

 

Varer og mote

Varer og forbruk begynte å bli viktigere for den sosiale status og individuelle identiteten.

Folk kommuniserte hvilken status de hadde gjennom bekledning, innredning og manerer.

Tilstandene ble kritisert for å være en byrde for folket, for materialistisk og nedgang i tradisjonelle verdier.

 

I USA

Produksjon of forbruke av dekorativ kunst var mye påvirket av europeisk smak og mote.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del 2 – Ekspansjon og smak (1801-1865).

 

Kapittel 3 – Økende industri i det tidlige nittende århundre.

 

En kultur av industri og fremgang

Etter Napoleons fall tidlig på 1800-tallet gikk Europa inn i en periode med stor handel og vekst av markeder for produserte varer.

Nye tekniske fordeler som bomullsmaskinen og symaskinen bidro til større fokus rundt kvinnemote.

Videreutvikling av trykkekunsten, blant annet med dampdrevne presser, bidro til en mer opplyst og litterær befolkning, i tillegg til blomstringen av reklameindustrien.

Konstruksjonen av jernbaner ga økt handel, transport av råvarer og turisme.

 

Nye materialer og prosesser

Prosessen kalt galvanisering ble brukt for å forsølve metall og lage sølvtøy, og etter hvert ble det også vanlig å bruke aluminium.

Støpejern og smijern ble brukt som materiale for møbler som stoler, benker og bord.

Pappmasje ble også vanlig i dekorasjon av stoler og som materiale for aviser.

Det ble også populært å bruke naturlig tre og polerte overflater i møbler.

Utskjæringer av dyr og monstre var ofte å se på møbler.

Det ble arrangert en rekke utstillinger hvor de ulike materialene, prosessene, produktene og stilene fikk vist seg frem og man fikk markedført seg selv.

Glassindustrien ble populær som et uttrykk for induviduell smak og det var derfor store variasjoner på markedet.

 

Tapeter, stoff og stofftrykk

Før de dampdrevne pressemaskinene og andre nyvinninger hadde det blitt produsert en rekke ulike stiler av tapeter – alt fra naturskjønne bilder til imiterte materialer og tekstiler.

Utviklingen i silke- og bomullsindustrien beriket markedet for kvinneklær.

Det ble populært med såkalte motespalter i ulike blad med opptil flere bilder av hvilke kjoler og hvilke stiler som var på moten og kommentarer til dem.

Frankrike utviklet seg raskt til å bli sentrum for mote.

 

Det amerikanske systemet

Det ble satt igang masseproduksjon av utskiftbare deler, med et mål om å forenkle reparasjon og spare utgifter på arbeidskraft for å finne og bytte deler.

Suksessen av denne produksjonen fikk betegnelsen «American System of Manufacture».

Overgangen til det amerikanske systemet gikk sakte, og til og med etter den offisielle overgangen var det fortsatt noen som brukte manneskelig arbeidskraft til oppgaven.

Systemet ble kritisert for å være kunstløst og være i mangel av kultur og tradisjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kapittel 4 – Design, samfunn og standarder.

 

Tidlige designreformer

Veksten av bybefolkningen ga utfordringer som boligmangel, sanitet, arbeidsløshet, trygghet og konflikter mellom de ulike klassene ettersom skillet mellom dem ble større og større.

Reformarbeidet begynte som et forsøk på å bevare de sosiale verdiene og designens rolle, i tillegg til å sette en standard for smak i offentlighetens interesse.

Mens noen reformatorer ville at alle skulle holde seg til én enkelt stil, tok andre mer praktiske løsninger og opprettet designskoler.

Holdningene til reformene ga videre investering i kunsthåndverk med kulturell betydning.

 

Industri og misnøye

Tidlig på 1800-tallet opplevde Storbritannia en stør økning av industriell produksjon på områder som tekstiler, støpejern, jernbane- og togmateriale.

Fri handel, konkurranse og overproduksjon i et voksende marked gjorde storskala produksjon til en usikker business, ofte med negative konsekvenser for arbeiderne.

Behovet for økt arbeidskraft økte problemer som overbefolkning, sanitering, sykdommer og økende alkoholisme.

Arbeiderne var uten sosial og politisk innflytelse og led av lav lønn, fattighet, farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager.

Misnøye blant arbeiderklassen førte til opprør mellom 1810 og 1830, etterfulgt av fødselen av arbeiderorganisasjoner, fagforeninger og streiker.

I frykt for revolusjon begynte regjeringen å innføre standardiserte arbeidsforhold.

Tidlige designreformer i Storbritannia forsøkte å skape standarder og modeller som designere og produsenter kunne følge.

 

Pugin og den gotiske gjenopplivningen

A. W. N. Pugin var en av beskytterene av standardisering og prinsipper innen design.

For Pugin var den gotiske stilen et uttrykk for moral, enhet og harmoni.

Pugin mente også at man skulle vise respekt for materialene, og dermed ikke prøve å få de til å se ut som noe annet enn det de var.

Mange av Pugins arbeid var inspirert av det 14. og 15. århundrets kunst.

 

Henry Cole og «Colegruppen»

I begynnelsen av 1830-årene begynte de britiske styresmaktene å frykte utenlandsk konkurranse i produserte varer, og de tok dermed større interesse i design og bidro til utdannelse av designere gjennom opprettelsen av en rekke designskoler.

En av pionerene for opprettelsen av designskoler av Henry Cole, som også mente at offentlig museum burde tjene interessen hos arbeiderklassen.

Både Cole og Pugin vill formidle standarder inne smak og design.

I motsetning til Pugin som var en streng tilhenger av den gotiske stilen, aksepterte Cole og hans tilhengere et bredere spekter av stiler innen reformene.

Selv om Cole og gruppen hans var mest bekymret for arbeiderklassens velferd, gjorde reformene deres mer for produktene og designens funksjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den store utstillingen i 1851

I London ble det arrangert en utstilling av Cole og hans gruppe for kunst, design og produkter.

Utstillingen var egentlig planlagt å være nasjonal, men den utviklet seg til å bli et internasjonalt arrangement med over 14 000 produsenter hvorav halvparten kom fra utenom Storbritannia.

Utstillingen ble hold i en bygning spesielt bygget for arrangementet, og denne bygningen er i dag kjent som Crystal Palace.

Selv om utstillingen feiret produktivitet og fremgang i produksjonen, så var organisatorene skuffet over at den offentlige smaken ikke hadde blitt forbedret aller at produsenter hadde adoptert utstillernes design.

Mange av kritikerne av utstillingen var kunstnere og arkitekter, og mye av kritikken var basert på ujevn kvalitet på utstillerne og mangel på faste prinsipp.

Selv om varere på utstillingen ikke var til salgs, skapte dette inspirasjon til opprettelsen av kjøpesentre med bestemte priser i motsetning til enkeltbutikkenes prising etter forhandling.

 

Bilder for alle

Økt design i produserte varer og skapelsen av en forbrukerøkonomi ble fulgt av en utvikling i trykkebransjen, spesielt i reproduksjonen av bilder og reklamer.

Det ble utviklet en rekke nye metoder med både tre og metall for å masseprodusere bilder for bøker, magasiner, reklameannonser og aviser.

Mange trykkere tok stor interesse av illustrerte bøker for barn.

Sent på 1800-tallet ble det vanlig å trykke kort og souvenirer.

Illustrerte ukentlige magasiner ble også svært populært i USA.

 

En balanse av reform

Tidlige designreformer ville identifisere standarder for bruken av kunst i vareproduksjonen.

Disse forsøkene var politiske i den grad at de hadde et ansvar for å utdanne, og epistemologiske på den måten at de trodde at lover lå i grunn for all menneskelig b estrebelse.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

×
×
  • Create New...